fbpx
← Tilbake til bloggen

En verden av pappkrus

Av Nikita Nielsen · 27. oktober 2023

Det finnes mange ideer og tanker om hvordan pappkrus lages, og hvordan de påvirker miljøet. I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg alt fra hvordan papiret til en pappkopp blir laget til hvordan de helst bør kastes etter bruk. Blogginnlegget vil også ta for seg temaer som hvordan og på hvilken måte papirkopper er resirkulerbare. Til slutt vil jeg også dele noen av de kommende ideene og trendene innen papirkoppindustrien med deg.

Hvordan produseres egentlig pappkrus?

Og hvordan lages papir?

Veldig mye av både drikkevarene og maten vi konsumerer blir pakket i papir og papp, og det er tydelig at papir spiller en nøkkelrolle i hverdagen vår. Men hvordan blir egentlig trær til papir?

Papirmasseproduksjon

Etter at trærne blir hugget ned, barkes de og blir til flis, og deretter omdannes stokkene til papirmasse ved hjelp av en mekanisk prosess, hvor massen mates inn i en kjempestor koker, der den kokes i en kjemisk løsning ved høy temperatur i en blanding av natriumhydroksid og natriumsulfid.

Slåing

I denne delen av prosessen gjennomgår den gjenværende massen en slags banknings- og presseprosess. I løpet av dette trinnet kan det tilsettes ulike fyllstoffer, for eksempel kritt, leire eller kjemikalier som titanoksid, og disse tilsetningsstoffene påvirker opasiteten og andre egenskaper til det endelige sluttproduktet.

Fra papirmasse til ferdig papir

Papirmassen legges og mates ned på en stor sil, der den presses av en rekke valser som fjerner alt vannet fra papirmassen.
pulp to paper rolls
Etter at vannet er fjernet og massen er presset, passerer papiret over en rekke dampoppvarmede sylindere for å fjerne det aller siste vannet, og så rulles papiret opp på store ruller. Papiret glattes og komprimeres ytterligere ved å passere gjennom store metallvalser som kalles kalendere. Papiret kan etterbehandles ytterligere ved at det passerer gjennom et kar med limmateriale for å få et belegg, som enten kan pensles på eller rulles på. Dette belegget kan for eksempel være plast som brukes til å lage standard pappkrus.
pulp to paper rolls

Papirtyper som brukes til pappkrus

Når man lager pappkrus kan papiret som brukes til å lage dem ha forskjellige typer sertifikater som kan påvirke både pris, miljøpåvirkning, arbeidsforhold og lignende, i tillegg til selvfølgelig selve pappkrusets kvalitet. I de følgende avsnittene vil jeg snakke litt om vanlig papir, FSC-sertifisert papir og FSI-sertifisert papir.

Pappkrus laget med vanlig papir

Den viktigste råvaren som pappkrusprodusenter er tre, som er en fornybar ressurs. Papiret som brukes til vanlige kopper kan komme fra skogbruk over hele verden, for eksempel Amazonas, men det kan også være skog i Europa som lever opp til FSC-standardene, men som av en eller annen grunn ikke er FSC-sertifisert.  Som forklart ovenfor går treet deretter gjennom en prosess for å bli til papir. Når papiret er ferdig, blir koppene tilsatt et belegg slik at de kan inneholde væske uten problemer – og dette kommer jeg tilbake til senere.

Kopper med FSC®-papir

Når det står at et produkt eller papir er FSC-sertifisert, betyr det at hele prosessen med å lage dette produktet er FSC-sertifisert, slik at både produsenten og alle distributører og leverandører er FSC-sertifisert. Bedrifter som ønsker å selge FSC-produkter, må følge reglene og prinsippene som FSC har fastsatt. FSC-organisasjonen har ti prinsipper som skogbruket må følge, blant annet at det ikke hogges flere trær enn skogen selv klarer å reprodusere, slik at man sikrer en konstant kilde til materiale, og ikke hugger ned for mye.   I Europa er 92,2% av skogene som forvaltes av europeiske papir- og papirmasseselskaper sertifisert av FSC eller Programme for Endorsement of Forest Certification. I Europa går 72% av papirforbruket til resirkulering, og 90% av avisene som trykkes trykkes på resirkulert papir. FSC har tre ulike merker som stemples på produktene, og de heter FSC 100%, FSC Recycled og FSC Mix. FSC 100% Betyr at trevirket i produktet utelukkende kommer fra FSC-sertifiserte og godt forvaltede skoger. FSC resirkulert Betyr at alt trevirke eller papir i produktet kommer fra gjenvunnet eller gjenbrukt materiale. FSC Mix This means that products that have this label on are made from a mixture of recycled materials, FSC-certified forests or controlled wood.
Understand the FSC label
© Limepack Forstå FSC merket
Det finnes mange interessante fakta om denne organisasjonen og om bransjen deres. Hvis du synes du går glipp av det som skjer rundt om i verden når det kommer til klimaet og miljøet vårt, anbefaler vi at du leser artikkelen vår om FSC-sertifisering. Den vil gi deg et lite innblikk i hva de gjør for at alle skal kunne nyte godt av et sunnere miljø. Vi er FSC-sertifisert under FSC® C132484, SCS-COC-005763-BC.

FSI-papir

FSI står for Fibre Sorting, Inc. og har vært i papirindustrien omkring 30 år, og de produserer papirprodukter utelukkende av resirkulerte materialer. FSI bruker 100% resirkulert papir som råstoff, og for å sikre en jevn og pålitelig tilførsel av råstoff samarbeider selskapet med forhandlere og leverandører av avfallspapir på Filippinene. I Limepack kjenner vi ikke til noen som tilbyr papirkopper laget av FSI-papir.

Hvordan lager man så pappkrus av papiret? 

Etter at papirproduksjonen er ferdig og papiret er klar til bruk, transporteres det til anlegg og industrier for ulike formål, blant annet til produksjon av papirkopper.  Pappkrusene kan produseres i tre eller fire trinn – antall trinn avhenger av om de trykkes eller ikke. Hvis de skal trykkes, trykkes de før de klippes ut og brettes til pappbeger. Dette er også grunnen til at det er nesten umulig å trykke på allerede brettede pappbeger. Når papirbegrene er blitt trykte, skjæres de ut i bøyde maler, og deretter går de inn i et stort maskineri som bretter papirbegrene og bøyer toppen av begeret slik at de er behagelige å ta en slurk av. I det siste trinnet blir bunnen av pappkrusene lagt på plass og forsterket for å gjøre strukturen på begeret sterkt og godt. 

Å trykke på pappkrus

Mange pappkrus brukes også i markedsføringssammenheng, og derfor er de trykket med logoen til kaffebaren eller selskapet som bruker dem. Det finnes ulike trykkmetoder, og hver metode har forskjellige funksjoner for kunden.
© JP Industries From paper to printed paper cup

Offsettryk

Offsettrykk er en av de mest brukte trykkmetodene på pappkrus, og spesielt når det gjelder større opplag, er det trykkplaten som er den dyreste delen av offsettrykket. Trykkprosessen sikrer at trykket er det samme på den første kopp og den hundre tusende koppen i rekken. Den effektive prosessen sikrer også gode priser, og priser som blir lavere jo høyere antallet er.

Tampongtryk

Tampongtrykk ligner på en stemplingsprosess der blekket tas fra en etset metallplate og plasseres på en fleksibel pute som deretter stemples på artikkelen som skal trykkes. Tampongtrykks”puten” er laget av silikon og kan derfor tilpasses ujevne/bøyde overflater.

Flexotrykk

Flexotrykk er den nye og mest moderne måten man trykker bøker på, og kan brukes til å trykke på nesten alle typer underlag, inkludert papir, plast, metall og cellofan. Fordelene med flexotrykk er at det kan kjøres med ekstremt høye trykkhastigheter og trykke på en lang rekke ulike typer underlag, men ulempene er at trykkplatene er relativt dyre. Blir trykkplatene tatt godt vare på, kan de dog vare gjennom millioner av trykkopier, og hvis det er behov for en kompleks jobb, kan det faktisk ta opptil flere timer å sette opp trykket!

Digitaltrykk

En av de vanligste og mest effektive metodene for å trykke fargebilder eller dokumenter på papir eller annet materiale er digitaltrykk, og for de fleste er det mest kjent som «printing». Digitaltrykk brukes mer om aviser fordi det er raskere og billigere når det gjelder å trykke artikler som trenger mye forskjellig design i mindre opplag. Dette skyldes de lave kostnadene for trykkplater.

CMYK- og Pantone-farger – hva er forskjellen?

CMYK- og Pantone-farger er de mest brukte fargekombinasjonene i verden, og hver av dem har noen unike faktorer som gjør at de egner seg godt i ulike situasjoner. I dette avsnittet går vi gjennom de viktigste forskjellene mellom CMYK- og Pantone-farger. Dette vil forhåpentligvis gi deg en bedre forståelse av fargeprosessen og hvilken som er å foretrekke i ulike situasjoner.

CMYK

CMYK er en god løsning hvis trykkjobben ikke krever farger av høy kvalitet og ekstrem presisjon, og det er rimeligere enn Pantonefarger. Det lages en trykkplate for hver trykkfarge før prosessen startes, og det opprettes 4 plater med 4 farger, som er C-M-Y-K. Fordi trykket lages av 4 plater med 4 farger, er det mulig å bruke så mange farger i samme design som du ønsker uten at det koster ekstra. CMYK-farger brukes nesten bare til å trykke design og tekst på papir på grunn av mindre presise farger. CMYK-farger er mye enklere å kombinere med forskjellige design, noe som gjør det billigere å bruke dem i mindre mengder. CMYK-farger har en begrensning når det gjelder å produsere den samme livligheten og klarheten som kan oppnås med Pantone-farger.
Cmyk colors dribbble

Pantone-farger

Pantonefarger er et mer givende valg for å trykke veldig unike og spesifikke farger. Pantone er i stand til å produsere flere farger som ligger tettere opp til nyansene i det digitale designstadiet. Pantone er bedre egnet som fargesystem når det gjelder merkevarebygging og logoer, fordi fargene er mer presise og samsvarer bedre med det opprinnelige designet man kan se digitalt. Pantone har totalt over 1800 forskjellige farger, og de er laget med tretten basispigmenter som sammen skaper en rekke unike farger. Problemet med Pantone-farger er at du må betale en ekstra kostnad for hver ekstra farge du ønsker å legge til i designet ditt.
CMYK RGB Pantone colorspace

Men hva med belegget på papiret?

Som jeg har forklart tidligere, lages papiret som blir brukt til pappkrus med et spesielt belegg på den ene siden, slik at de kan inneholde væske og drikkevarer. Belegget kan være laget av ulike typer plast, og noen kan faktisk lages uten plastbelegg. I de følgende avsnittene vil jeg snakke litt om ulike typer belegg og hva det betyr for resirkuleringen av papirkopper.

Papirkopper med PE-plastbelegg

Først og fremst er de fleste papirkopper dekket med et tynt lag plast på innsiden av koppen som holder koppen sammen og forhindrer at den lekker. De plastbelagte pappbegrene er belagt med PE-plast, noe som betyr at plasten er laget av nafta, som er et direkte oljeekstrakt og dermed er plastbelegget altså laget av en begrenset naturressurs. Plastbelegget er selvsagt matsikkert, men det gjør at pappkrusene ikke kan resirkuleres.

Papirkopper med PLA – Bioplast

I likhet med alle andre papirkopper har også PLA-papirkopper et tynt lag plast inne i koppen, men det er en annen form for plast enn de ovennevnte krusene. PLA-plast er laget av plantebaserte materialer som sukker, maisstivelse, kassava, sukkerrør eller sukkerroer.  Maisplanter males for å utvinne stivelsen, i form av glukose. Deretter fermenteres glukosen for å produsere melkesyre. En kjemisk prosess omdanner melkesyren til en polymer som kan fremstilles til pellets, i bransjen kjent som harpiks. PLA har et lavt smeltepunkt og egner seg derfor best til kalde drikker som ikke er varmere enn rundt 40 grader. Det tar 3-6 måneder å kompostere PLA-produkter i et industrielt komposteringsanlegg. Produksjonen av PLA bruker 68% mindre fossile ressurser enn tradisjonell plast, og det er verdens første drivhusgassnøytrale polymer.
© Limepack PLA Paper cups with print

Plastfrie pappkrus

Som vi har nevnt tidligere, er det faktisk nå mulig å lage pappkrus som ikke er belagt med plast. Dette prosjektet ble satt i gang i 2017, og utprøvingen av papirbegrene var absolutt vellykket. I dette avsnittet vil vi forklare hvordan dette ble mulig, og gi deg et innblikk i hvilke fordeler disse krusene gir. På grunn av press fra offentligheten om plastavfall og papirkopper som ikke ble resirkulert, måtte myndigheter, bedrifter og produsenter handle raskt sammen og komme med en perfekt idé for å redusere plastavfallet. Dette resulterte i ideen om plastfrie kopper, som nå er en realitet.  Grunnen til at dette ikke har blitt innført tidligere, er at det ikke var mulig å få papir til å inneholde væske uten det tidligere nevnte plastlaget. Det fantes med andre ord ikke teknologi til det! Derfor er det mange nå som synes det er interessant hvordan disse plastfrie papirene kan inneholde væske, noe jeg forklarer mer om litt lengre ned. Jeg har også skrevet et grundig blogginnlegg spesifikt om disse koppene. Belegget som gjør det mulig for koppene å inneholde væske er laget med vannbasert dispersjon på begge sider av koppen, mens koppens midtre lag er laget med kjemisk-termomekanisk masse. Nedenfor kan du lese mer om hvordan de resirkuleres og hva som skjer med dem etter at de er brukt.

Hvordan transporteres papirkopper?

Som vi vet, påvirker CO2-utslippene som slippes ut under transport av alle slags produkter (også pappkrus!) miljøet vårt. I avsnittet nedenfor forklarer vi hvilke typer transport som vanligvis brukes for papirkopper, og hvor mye CO2 som slippes ut under hver av dem. Etter at papirbegrene er ferdigproduserte, pakkes de og gjøres klare til å transporteres til leveringsstedet. I dag gjør globaliseringen det enkelt å sende varer rundt om i verden, og mye raskere enn før. Det meste av transporten skjer med fly, lastebil, tog og skip. Effekten av CO2-utslippene fra fly er to til tre ganger høyere enn utslippene fra transportformer på bakken, fordi fly slipper ut CO2 i stor høyde i selve atmosfæren, der de kan gjøre mye mer skade.
truck and car on highway
Nedenfor kan du se hvor mye co2 de ulike transportformene slipper ut, oppgitt i gram per tonn gods og per km transport.  Fly (gjennomsnittlig last B747) – 500 g Lastebil eller lastebil – 60g til 150g Tog – 30 g til 100 g Skip – 10 g til 40 g For å beregne utslippene fra en lastebil må du ta utgangspunkt i hvor langt lastebilen har kjørt, vekten/mengden av forsendelsen og transportformens spesifikke utslippsfaktorer. Se for deg en lastebil som kjører 300 mil med 20 korte tonn last: ved å multiplisere 1 000 km med 20 tonn får vi 20 000 tonnkilometer. Deretter legger vi til utslippsfaktoren for en godsbil som i gjennomsnitt slipper ut 161,8 gram CO2 per tonnkilometer. Neste trinn er å multiplisere utslippsfaktoren med det totale antallet tonnkilometer (161,9 x 20 000), noe som gir en total mengde på 3 236 000 gram CO2, og vi konverterer denne mengden til metriske tonn, som er en standard måleenhet for utslipp av klimagasser, og det gir oss 3,24 metriske tonn CO2 for denne ene transporten. Vi tar antall gram CO2 og deler det på 1 000 000, fordi det er antall gram i et metrisk tonn.  Basert på tallene og informasjonen nevnt ovenfor kan vi altså beregne forskjellen mellom et fly og en lastebil og se hvem som slipper ut mest CO2 og påvirker miljøet mest.
  • Fly i 330 kilometer, utslipp av 33 tonn CO2
  • Lastebil i 160 mil, utslipp av 3,5 tonn CO2
Vi må sende 10 lastebiler som hver skal tilbakelegge 1000 km, og det vil utgjøre samme mengde CO2 som et fly som bare kjører 330 km. En lastebil kjører tre ganger så langt som et fly, men slipper likevel ut 10 % av den samme mengden som et fly.
trucks parked beside highway

Hva kan papirkopper brukes til?

Dette avsnittet skal gi deg en idé om hva papirkopper kan brukes til, og noen ideer til hvor du kan finne og bruke kopper andre steder enn på kaffebarer. I dag finnes det papirkopper i de fleste hurtigmatrestauranter, kaffebarer og lokale dagligvarebutikker. Grunnen til at dagligvarebutikkene selger papirkopper, er for kunder som skal ut på tur, på piknik med venner eller familie, på hjemmefester osv. og det gjør det lett å rydde opp etter bruk. Papirkopper har også gjort det enkelt for kundene å nyte en kaffe på vei til jobb eller hvis de har det travelt, men i tillegg til å bli brukt på kaffebarer og hurtigmatrestauranter, har papirkopper blitt en stor del av festivaler, familiefester, bedriftsarrangementer, cocktailarrangementer, seminarer og mange andre feiringer. Papirkopper er også svært vanlig på kontorer, skoler og sykehus, legekontorer og ikke minst hos tannlegen. Papirkopper brukes også stadig oftere av andre slags bedrifter, og den viktigste grunnen til at papirkopper er blitt så populære på firmaarrangementer, er at de er enkle å tilpasse, slik at bedriften kan trykke varemerket eller budskapet sitt på koppen uten å måtte betale mye ekstra.

Hvordan brytes papirkopper ned?

I dette avsnittet får du en innføring i hva som skjer med pappkrusene etter at de er brukt, og forskjellene mellom PLA-krus, standard papirkopper og plastfrie kopper når det gjelder hvordan de resirkuleres eller komposteres.

Plastfrie kopper

Som vi nevnte ovenfor i avsnittet om hvordan plastfrie pappkrus lages, vil vi snakke om hvordan de kan brytes ned. De kan for eksempel resirkuleres med full fibergjenvinning og brukes i produksjonen av nye papirprodukter, for eksempel magasiner eller papirposer. Resirkulering vil på denne måten halvere karbonavtrykket til en papirkopp. Hvis du kaster dem i pappdunken eller gjenvinningsbeholderen, blir de samlet inn og sendt til noen av de største papirfabrikkene i Europa til resirkulering og en videre reise. Siden de plastfrie koppene er laget av jomfruelige trefibre, vil de være verdifulle som råstoff for papirfabrikkene fordi de kan brukes til produksjon av blant annet magasinpapir.  I tillegg til at de plastfrie koppene kan resirkuleres i papirfabrikkene, kan de brytes ned i naturen under visse betingelser, for eksempel ved riktig temperatur. Fordi de er plastfrie, kan produktene enkelt kastes i vanlige papir- og pappsorteringsbeholdere, der de samles inn og sendes til gjenvinningsproduksjon. Hvis koppen er uten plastlag, er det enklere å resirkulere den og omdanne den til andre papirprodukter, for eksempel papirposer.

PLA-papirkopper

Bionedbrytbare pappkrus er laget med et tynt lag plantebasert plast (PLA), som forklart ovenfor. PLA-plast og biologisk nedbrytbarhet betyr egentlig industriell nedbrytbarhet, siden PLA-plast ikke kan brytes ned i naturen. Plasten kan brytes ned under visse betingelser i industrielle anlegg, siden den må ligge i et fuktig rom ved en viss temperatur i rundt 90 dager før den brytes ned.  PLA-plasten skal i prinsippet brytes raskere ned i naturen, men det er ikke godt dokumentert og er derfor ikke et faktum.  Så vidt vi vet, er det ikke mange land i EU som har slike industrielle anlegg, og det eneste landet som har slike anlegg, er Storbritannia. PLA-plastkoppene bør derfor kastes på samme måte som vanlige pappkrus, slik at de kan brennes og omdannes til biomasse.

Normale pappkrus

Plastmaterialet som brukes til å gjøre koppen væskebestandig, gjør at papirkoppene ikke er resirkulerbare i naturen, og det tar hundrevis av år før de brytes ned, og når koppene gradvis brytes ned, ender de opp i bittesmå mikroplastbiter. De siste årene har plastavfall, som også omfatter engangskaffekopper med polyetylenforing, blitt tatt opp i forbindelse med en rapport fra Storbritannia som viste at det kastes rundt 2,5 milliarder kaffekopper hvert år, og dette tallet er sannsynligvis enda høyere nå. I Storbritannia finnes det i dag noen veldig få spesialiserte anlegg som kan behandle brukte engangskopper, og resultatet er at mer enn 99,75 % av koppene ikke blir resirkulert. Hva skjer så med papirkoppene hvis de ikke blir resirkulert? I de fleste land ender papirkoppene opp med å bli brent til energi sammen med annet avfall, spesielt matavfall. Det kan derfor kategoriseres som biomasse, som er en energikilde som særlig brukes i Nord-Europa og Storbritannia. Det er derfor viktig at du kaster papirbegrene dine sammen med det vanlige søppelet, slik at de havner i de riktige anleggene og fortsatt bidrar med energi etter at de er brukt.

Hvilke nye innovasjoner er på gang?

Det er mye oppmerksomhet rundt hvordan man kan gjøre papirbegrene mer miljøvennlige. I dette avsnittet vil vi ta for oss de fleste av ideene rundt papirkopper og hvordan de eller faktorer som påvirker dem, kan gjøres mer bærekraftige.

Forbedre resirkuleringssystemet

Problemet med at papirkopper ikke resirkuleres, skyldes at plastbelegget tetter igjen filtrene på papirfabrikkene. Storbritannia har gått fra å ha ett lite papirgjenvinningsanlegg til å åpne to nye, og de er i ferd med å bygge de største papirgjenvinningslinjene på sine anlegg. I mellomtiden har kaffebarene tatt på seg ansvaret for å finansiere kaffekoppbeholdere der kundene kan kaste koppene sine etter bruk, slik at det er lettere å skille papirkoppene fra vanlig søppel og gjøre det enkelt for gjenvinningsanleggene å samle inn søppelet. Disse resirkuleringstiltakene har anslått at 100 millioner papirkopper vil bli resirkulert i 2018.

Hva gjør kaffekjedene?

Starbucks og miljøorganisasjonen Hubbub har opprettet et fond på 1 million pund for å redusere avfallet av papirkopper, og for å nå målet vil de investere pengene i å utvide og forbedre resirkuleringsanleggene for papirkopper i Storbritannia og andre land. Fondet som ble opprettet, ble finansiert av avgiften på 5 pence for papirkopper, eller «latte levy», som ble innført året før i et forsøk på å redusere overforbruk og sløsing av anslagsvis 2,5 milliarder engangskopper hvert år.  De største kaffebarene i Storbritannia, som Pret a Manger, Costa Coffee, Starbucks, Greggs og Café Nero, tilbyr rabatter til de som tar med egen kopp til kaffen i stedet for å bruke engangskopper.
branded paper cups for coffee to go

CO2-nøytrale pappkrus

Når vi sier at papirkopper har så stor en innvirkning på miljøet, inkluderer vi også CO2 som slippes ut når de produseres, transporteres og brytes ned. I dette avsnittet skal vi se på hvordan det er mulig å gjøre papirbegrene CO2-nøytrale.  Det er dessverre ikke mulig å produsere og transportere papirkopper slik at de ikke slipper ut mer CO2, derfor må man gjøre andre ting for at papirkoppene skal bli CO2-nøytrale. Dette kan være å plante flere trær, hjelpe folk med å isolere husene sine slik at de bruker mindre energi, eller helt andre ting. Dette er ikke noe vi kan styre, men du kan selv ta kontakt med organisasjoner som jobber for å fremme et bedre klima, som for eksempel jobber med bedre isolering i bygninger, treplanting, eller lignende. Små steg man selv kan bidra med personlig er også viktige, som eksempelvis resirkulering, gjenbruk, og effektiv strømbruk.

Naturlig dyrkede, biologisk nedbrytbare kaffekopper

Et innovativt designfirma prøver å minimere plastavfallet ved å «dyrke» kaffekopper fra en frukt. De er laget av kalebasser, som er en frukt som ligner på gresskar, og de «vokser» inni disse og danner den perfekte formen på en kaffekopp. Ideen kommer fra de hurtigvoksende squashene som våre forfedre brukte til å oppbevare væske og drikkevann. Alt ved denne koppen er helt økologisk. For å lage ulike størrelser 3D-printer de ut former som de putter inn i kalebassene og lar dem vokse, og når de er modne, tar de dem av og lar kalebassene tørke. Det tar tre uker før kalebassene bærer frukt fra den dagen de plantes, og deretter tar det fire måneder før de kan brukes.
Alle blogginnlegg →