Fotogravyr (kjent som dyptrykk) som trykkprosess er ikke særlig utbredt på grunn av de høye startkostnadene og den lange produksjonsprosessen på trykksylindrene.

Dette resulterer i ganske lange produksjonstider . Rotogravyretrykk er den dominerende metoden for å produsere trykk av høy kvalitet i store mengder.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på denne prosessen, dens bruksområder og sammenligne den med andre trykkmetoder.

Hvordan fungerer den?

Ved dyptrykk trykkes ikke grafikken på plater, men graveres direkte på en metallsylinder. Disse sylindrene overfører trykket direkte på de personaliserte gjenstandene.

Grafikken etses inn i overflaten ved hjelp av syrer, noe som skaper mønsteret for designet. Dybden på mønsteret bestemmer intensiteten på fargene i trykket.

Ettersom mønsterdybden kan variere, kan også fargeintensiteten variere. Fremstillingen av sylindere med grafikk tar lang tid, og siden de er laget av syre, må de avkjøles før de kan brukes til produksjon av trykksaker.

Det må produseres en trykksylinder for hver farge som brukes i designet. Trykkprosessen kan bruke CMYK- og Pantone-farger.

Sylinderne fylles med trykkfarge og plasseres på objektene. For å sikre at det kun er mønsteret som trykkes, brukes en «doseringskniv» til å fjerne blekk fra de områdene som ikke er trykt.

Derfor er mønsterdybden på sylindrene avgjørende for trykkprosessen.

På toppen av dyptrykksylinderen er det en annen sylinder, kalt trykksylinderen, som overfører objektet som skal trykkes til dyptrykksylinderen.

Denne sylinderen er også ansvarlig for å føre det trykte objektet til neste farge i løpet av prosessen.

Hva brukes denne metoden hovedsakelig til?

Dyptrykksmetoden brukes hovedsakelig til å trykke på tapet eller gavepapir.

Men den kan også brukes til å trykke etiketter, emballasje og andre produkter som krever høy kvalitet.

Vi samarbeider ikke med noen produsenter som bruker denne trykkprosessen, da den ikke er særlig vanlig.

Generelt er trykkprosessen tilpasningsdyktig og effektiv for produkter som produseres i store mengder, men den er vanligvis forbeholdt luksusprodukter på grunn av de høye startkostnadene.

Dyptrykks- vs. fleksotrykk

Både dyptrykk og fleksotrykk er effektive metoder som brukes til å trykke store mengder.

Det er imidlertid forskjell på i hvilke bransjer de brukes:

• Fleksotrykk brukes hovedsakelig i emballasjeindustrien, særlig til mer komplekse overflater som plast og metall. 
• Flexotrykk er vanligere enn dyptrykk på grunn av de lavere kostnadene for trykkplater.
• Begge trykkmetodene kan bruke CMYK- og Pantone-farger, men Pantone-farger brukes som standard.

Rotogravyretrykk vs. tampotrykk

Mens tampotrykk er en av de mest brukte trykkmetodene, er dyptrykk mindre vanlig. Det er imidlertid viktig å kjenne til forskjellene mellom de to trykkmetodene:

• Tampotrykk er ideelt for trykk på mer konvekse overflater, mens dyptrykk hovedsakelig brukes til trykk på papir.
• Dyptrykksmetoden egner seg best til store opplag, mens tampotrykk brukes til mindre opplag. Innkjøpskostnadene for dyptrykk er svært høye.
• Begge metodene bruker Pantone-farger som standard fargesystem.

Dyptrykks- vs. offsettrykk

Offsettrykk er den mest brukte trykkemetoden for trykk på papir og den som brukes mest av trykkerier, mens dyptrykk sannsynligvis er den minst brukte. La oss se på noen av forskjellene og likhetene:

• Begge trykkmetodene kan bruke CMYK og Pantone.
• Offsettrykk bruker trykkplater av aluminium, mens dyptrykk bruker trykksylindere som trykker direkte på papiret.
• Dyptrykksmetoden brukes til store opplag og krever ofte produksjon av flere millioner enheter for å gjøre den mer kostnadseffektiv.
• Etterbehandlingen og nedkjølingen i dyptrykkprosessen gir den et mer glamorøst utseende.

Hvis du vil vite mer, kan du lese artikkelen vår om offsettrykk som går gjennom hele prosessen. 

Trykk i dyptrykk vs. boktrykk

Disse to trykkprosessene er sannsynligvis de som brukes minst av trykkerier og generelt. Så la oss ta en titt på noen av forskjellene og likhetene mellom dem:

• Dyptrykk og boktrykk er to svært ulike trykkmetoder, ettersom boktrykk er for svært små opplag og dyptrykk er for svært store opplag.

Begge trykkmetodene kan bruke CMYK- og Pantone-farger.

• Med dyptrykk får du et rent og svært profesjonelt uttrykk, mens boktrykk er mer autentisk og gir trykkprosessen et mer personlig preg.
• Ved boktrykk blir grafikken som regel gravert.

Vil du vite mer? Da kan du lese artikkelen vår om boktrykkprosessen.

Dyptrykk- vs. digitaltrykk

Dyptrykk- og digitaltrykk brukes hovedsakelig til å trykke på papir, men bortsett fra det har metodene ikke mye til felles. Så la oss se nærmere på noen av forskjellene:

• Digitaltrykk egner seg best til små opplag, mens dyptrykk brukes til store opplag, ofte i millionklassen.
• Dyptrykk kan også brukes til å trykke på andre materialer og tykkere papir enn digitaltrykk.
• Sist – men ikke minst – bruker digitaltrykk CMYK-farger, mens dyptrykk vanligvis bruker Pantone-farger.

Du kan lese artikkelen vår som beskriver den digitale trykkprosessen.